Verdipapirhandelloven foreslås endret.

Verdipapirhandelloven foreslås endret som følge av nye regler om markedsmisbruk og løpende informasjonsplikt.

Gjennomføringen av EUs forordning markedsmisbruk («MAR»)[1] med tilhørende direktiv og gjennomføringsforordninger[2] vil medføre en rekke endringer i verdipapirhandelloven kapittel 3, 4 og 5. Verdipapirlovutvalget la 23. juni 2017 frem sin tredje delutredning (NOU 2017: 14) med forslag til gjennomføring av MAR, samt en samlet gjennomgang av sanksjonsbestemmelsene i verdipapirhandelloven.

Bakgrunnen for MAR er i korte trekke at finanskrisen avdekket svakheter i finansmarkedenes virkemåte, og det ble anbefalt å styrke reguleringen av finansmarkedene. Sentrale formål ved MAR er å styrke gjennomsiktigheten, markedsintegriteten og investorbeskyttelsen på de finansielle markedene.

En rekke bestemmelser i verdipapirhandelloven kapittel 3, 4 og 5 foreslås opphevet og erstattet med henvisinger til forordningsteksten i EØS-tilpasset form. Lovanvendere må således gå videre til EØS-reglene for å finne frem til aktuelle regler. Dette gjelder bl.a. definisjon av innsideinformasjon, forbud mot innsidehandel og markeds­manipulasjon, innsidelister og løpende informasjonsplikt.

Nedenfor følger en kort gjennomgang av noen sentrale endringer som verdipapirlovutvalget foreslår.

Sentrale plikter og endringer

Plikten til å bevare taushet om innsideinformasjon videreføres med enkelte justeringer. Innsideinformasjon kan kun gis videre innenfor normal utøvelse av et ansettelsesforhold, yrke eller annen forpliktelse. Endringen av fokus fra mottaker til avsender har trolig begrenset betydning i praksis. Tips i forbindelse med innsidehandel vil kunne anses som ulovlig spredning.

Forbudet mot innsidehandel videreføres er i hovedsak som før, med noe utvidet virkeområde. Bl.a. vil bruk av innsideinformasjon ved å kansellere eller endre en inngitt ordre anses som innsidehandel. Det angis mer konkret hva som vil anses som «legitim adferd» som ikke utgjør som innsidehandel eller markedsmanipulasjon, f. eks. der det er etablert rutiner som sikrer at en fysisk person som treffer en investeringsbeslutning ikke har tilgang til innsideinformasjon som en juridisk person besitter.

Virkeområdet til markedsmisbruksreglene utvides noe, og vil gjelde for flere typer finansielle instrumenter (herunder varederivater og utslippskvoter)[3] og flere handelsplasser (herunder MHF og OHF)[4].

Definisjonen av innsideinformasjon videreføres tilnærmet uendret. Det tydeliggjøres at hvert enkelt stadium i en trinnvis prosess kan utgjøre innsideinformasjon og at selskapsanalyser kan utgjøre innsideinformasjon i seg selv.

Plikten til å føre innsidelister videreføres med enkelte justeringer hva gjelder omfang og innhold. Personkretsen som skal føres på innsidelister omfatter personer som har tilgang til innsideinformasjon og som jobber for utsteder iht. arbeidsavtale eller på annen måte utfører oppgaver hvoretter de har tilgang til innsideinformasjon. Dette vil f.eks. innebære at motpartens rådgivere neppe skal føres på utsteders liste. Det er utarbeidet standard formater[5] for listeføringen. Listen skal inneholde noe mer informasjon enn før, f.eks. tidligere etternavn, telefonnummer, adresse og personnummer. Det kan opprettes liste med permanente innsidere (dvs. for personer i selskapet som til enhver tid har tilgang til innsideinformasjon).

Det innføres nye regler for markedssonderinger, dvs. for kontakt med potensielle investorer typisk i forkant at emisjoner og transaksjoner for å måle interessen. Dersom slik markedssondering innebærer at innsideinformasjon videreformidles, vil utføreren være unntatt fra forbudet mot ulovlig spredning av innsideinformasjon forutsatt at nærmere angitte prosedyrer følges[6]. Den som utfører markedssondering, pålegges særskilte plikter, herunder å vurdere om sonderingen omfatter innsideinformasjon og føre lister over mottakere av innsideinformasjon.

Løpende informasjonsplikt videreføres i hovedsak som før. Det innføres en ny plikt for utstedere til å publisere/oppbevare innsideinformasjon på utsteders hjemmeside i fem år, og løpende ajourføre denne. Det foreslås noe mer detaljerte krav til offentliggjøringen[7], herunder at det skal være lett og gratis tilgang til innsideinformasjon på utsteders nettsted.

Adgangen til utsatt offentliggjøring videreføres på tilnærmet like vilkår som før. Utsteder pålegges å melde beslutning om utsatt offentliggjøring til tilsynsmyndigheten samtidig med at innsideinformasjonen offentliggjøres, slik at dagens system med underhånden melding til børsen fjernes. Meldingen skal inneholde mer informasjon[8], bl.a. avsenders navn/stilling/kontaktdetaljer, beskrivelse av innsideinformasjon som har vært utsatt, tidspunkt (dato/klokkeslett) for når beslutningen om utsettelse ble tatt og navn/stilling på beslutningstakerne. Utvalget har lagt til grunn at begrunnelsen for utsatt offentliggjøring skal oversendes på forespørsel, og ikke samtidig med meldingen om utsatt offentliggjøring. Det innføres særlige regler om utsatt offentliggjøring for finans- og kredittinstitusjoner.

For primærinnsidere og deres nærstående foreslås en rekke endringer både hva gjelder omfang og innhold. Meldeplikten utvides til å gjelde flere typer finansielle instrumenter (herunder obligasjoner og derivater) og flere transaksjoner (pantsettelse, lån, arv og gave). Videre vil meldeplikten omfatte transaksjoner på flere handelsplasser (MHF og OHF i tillegg til regulert marked) og gjelde fra tidspunktet for søknad om handel/opptak. Meldeplikten vil imidlertid først inntreffe dersom samlet transaksjonsvolum innenfor et kalenderår når en beløpsgrense på EUR 5000. Personkretsen for meldeplikten snevres også noe inn, f.eks. ved at selskapers handel i egne aksjer ikke omfattes. Primærinnsiderens nærstående pålegges selvstendig meldeplikt, men meldingen skal sendes av primærinnsideren. Kretsen av nærstående utvides noe, bl.a. vil selskaper der en primærinnsider har en ledende posisjon kunne anses som nærstående selv om primærinnsideren ikke eier aksjer i det relevante selskapet. Det skal benyttes standardformat[9] for rapporteringen. Meldingen skal sendes straks og ikke senere enn tre virkedager etter transaksjonen, hvilket er noe mer lempelig sett i forhold til dagens regler. Meldingen skal sendes til Finanstilsynet og utstederen. Primærinnsideres undersøkelsesplikt oppheves.

Det gjeninnføres handleforbud for primærinnsidere («røde perioder») i aksjer og obligasjoner og andre finansielle instrumenter knyttet til disse i en periode på 30 dager før offentliggjøring av finansielle rapporter som påkrevd iht. lov eller børsregler. Utsteder kan likevel tillate primærinnsider å handle i en lukket periode på særlige vilkår, f.eks. som følge av alvorlige finansielle vansker som nødvendiggjør øyeblikkelig salg av aksjer.

Forbudet mot å benytte urimelige forretningsmetoder og plikten til å utvise god forretningsskikk videreføres med forbehold for at MAR vil anses for å ha forrang i tilfelle motstrid.

OBS:

MAR trådte i kraft i EU fra 3. juli 2016. Utstedere og rådgivere bør være oppmerksomme på at reglene i MAR allerede gjelder dersom utsteders eller rådgiverobjektets finansielle instrumenter er søkt/opptatt til handel/notert på markedsplass i EU.

Videre prosess:

MAR er foreløpig ikke inntatt i EØS-avtalen. Etter at utredningen har vært på høring (i normalt 3 måneder), vil Regjeringen fremme sitt forslag i en proposisjon til Stortinget. Reglene er derfor neppe på plass før våren 2018.

Les mer:

Utvalgets pressemelding

NOU 2017: 14 «Nye regler om markedsmisbruk – sanksjoner og straff»

 

[1] EUs forordning (EU) nr. 596/2014 om markedsmisbruk

[2] Herunder Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/57/EU (MAD II) og Kommisjonens gjennomføringsforordninger 2016/1055, 2016/1052, 2016/523, 2016/522 og 2016/347.

[3] Det er foreslått endringer i definisjonen av finansielle instrumenter verdipapirhandelloven § 2-2se NOU 2017: 1 Markeder for finansielle instrumenter - gjennomføring av MiFID II og MiFIR pkt. 2.4.

[4] Organisert handelsplass (OHF) er en ny type markedsplass som kan tilby handel i blant annet obligasjoner og derivater, se omtale i NOU 2017: 1 Markeder for finansielle instrumenter – gjennomføring av MiFID II og MiFIR pkt. 2.2.2.  

[5] Standardformater fremgår i Kommisjonens gjennmføringsforordning 2016/347.

[6] Jf. Kommisjonens gjennomføringsforordning 2016/958. Jf. ESMA/2016/1477 MAR – Guidelines Persons receiving market soundings.

[7] Jf. Kommisjonens gjennomføringsforordning 2016/1055.

[8] Kravene fremgår av kommisjonsdirektiv 2016/1055 artikkel 4.

[9] Standardformater fremgår i Kommisjonens gjennmføringsforordning 2016/523.